Art og Life

Sjelens Stemme


Å Være Helt Uten Forventninger!

Å Være totalt uten forventninger er å være i Øyeblikket... i Nuet. Jeg ser fra her jeg "står" at jeg ikke kan være i Nuet... i Øyeblikket om jeg har forventninger.

Så om jeg skal noe og har forventninger til hvordan det skal bli, så begrenser jeg opplevelsen av hva det virkelig kan bli og ikke bare det, men jeg er heller ikke tilstede i Øyeblikket... tilstede i Nuet.

Det er en Sann Frihet i å Være helt uten Forventninger.

Sinnet vil alltid ha forventninger... det elsker forventninger.

Så skal man gi slipp på forventninger, betyr det at man går ut av sinnet... går ut av tankespinn... tankekjøret og bare Er.

Da er jeg Tilstede i Meg Selv. 

av Wenche-Mari Høgstad

Sårbarhet!


Å tillate seg å være sårbar, er å elske seg selv.
Gjennom sårbarhet kommer man i kontakt med sin egen kraft.

Hvordan åpner man opp sitt hjerte for sårbarhet? Jeg vet du har snakket om valg og friheten til å velge, og dette med fri vilje.
Hvordan skal noen som har vanskeligheter med å forstå dette konseptet bevege seg fremover?

Innse at om du har vanskelig for å forstå begrepet valg, så er det fordi du er fanget inn i dette med å fordømme, og der ønsker du å være.

Innse hva sårbarhet er. For deg akkurat nå så er sårbarhet noe du frykter. Det er noe som... som vil åpne deg for muligheten til å bli skadet. Men egentlig, så er sårbarhet din kraft.
Hvis du er virkelig sårbar, da er du villig til å velge fritt uten frykt. Og det er kraftfullt. Så kraftfullt at det vil forandre samfunn, det vil forandre regjeringer, det vil bevege verden i en annen retning.
Hvis hvert eneste menneske valgte ut fra egen sårbarhet, så ville de kjenne igjen sin kraft og verden ville ikke være den samme akkurat nå.

For du/dere vil vi oppmuntre du/dere til å erkjenne at det er deres kraft dere ser etter, og forstå at om du ser deg selv som sårbar, åpen... bare åpen, så vil du gjenkjenne kraften som er der.
Ingen, absolutt ingen kan gjøre deg noe, med mindre du velger å tillate at det skjer.
Tenk på det et øyeblikk. Ingen, absolutt ingen kan gjøre deg noe uten at du tillater det.Om du innser din kraft gjennom din egen sårbarhet, så er det ingenting som kan skade deg.

Jo mer åpen du er med deg selv, jo mer åpen vil du være med de rundt deg. Jo mer ærlig du er med deg selv, jo mer ærlig vil du være med de rundt deg.

Hvis du ærer deg selv, så vil du ære alle de rundt deg, og ved å gjøre det, så vil du eie din egen kraft. 

fra en Sjel til en annen




Meningen med det Meningsløse


For en latterlig og "meningsløs" ting vil kanskje noen si. Men i sin litt latterlige utforming så har den en viktig mening. Den holder hodet og ørene mine varm.

Hvor kommer egentlig "meningen" fra, eller hvor kommer dette fra at alt bør/må ha en mening og hvorfor har vi alltid lært at det meningsløse er ja... meningsløst. At det er bortkastet tid.

Jeg har i flere år... ja mange, mange år elsket å ligge i sengen når jeg våkner om morgenen og bare la meg drive. Ikke tenke, men bare la meg drive, og noen... ja kanskje de fleste ville nok ha sagt at dette er meningsløst.

Denne morgenen ble litt utenom det vanlige. 

Kvelden før hadde jeg sett på en liten youtube-video om "Why you should make useless things", hvor en kvinne hadde et show hvor hun snakket om, og viste frem en rekke oppfinnelser hun hadde laget som egentlig var både meningsløs og unyttig men morsom. Og på slutten kom det frem at det ikke var så meningsløst likevel fordi ut fra disse tingene hadde hun jo skapt dette showet.

Så mens jeg lå og drev inn og ut av "det meningsløse" denne morgenen, så kom disse ordene:

You are the most important in your life
You could`t even exist without You and Your Self.

Jeg fortsatte å drive inn og ut av bevissthet og etter hvert kom det flere varianter av denne setningen og jeg måtte etter hvert begynne å notere ned hva som kom slik at jeg skulle huske.

Etter hvert ble jeg oppmerksom på en forståelse om at dette jeg holdte på med nå var viktig og at jeg skulle gi helt slipp på hva som skulle få lov til å komme igjennom. Og etter hvert kom denne forståelsen av dette med det "meningsløse".

At det meningsløse slettes ikke er meningsløst i det hele tatt men tvert om er veldig viktig. Jeg så etter hvert at det å tillate seg å være i denne tilsynelatende "meningsløse" tilstanden kan være en åpning inn til min egen kreativitet og jeg fikk en følelse av at denne kreative tilstanden er en stor del av det jeg "egentlig" Er.

Så det vi har blitt lært opp til ved å få høre at alt skal ha en "mening" er å stenge igjen for sann kreativitet som er en naturlig del av den vi ER, og som kan finnes tilbake til om vi tør å gi slipp på sinnets behov for å måtte ha en mening med alt. 

av Wenche-Mari Høgstad


LITT OM FRYKT


Dette kommer ikke til å handle om den frykten vi føler når vi står ovenfor en fare, men den frykten som begrenser oss som menneske.

Jeg husker for en del år tilbake, så hadde jeg en opplevelse hvor jeg oppdaget at denne type frykt egentlig ikke er virkelig og etter hvert som jeg erfarte videre, så oppdaget jeg at dette ikke var noen frykt jeg var tjent med å ha. Jeg så at den begrenset meg og jeg så også hvordan jeg hadde prøvd å unngå å føle på den. Jeg forsto etter hvert at når jeg prøvde å unngå å føle på denne følelsen, som denne form for frykt jo er, så førte dette til at jeg heller ikke var tilstede i min egen kropp. Så på den måten ble dette et "verktøy" som jeg kunne bruke for å bli mer bevisst meg selv.

Dette er en følelse som egentlig sinnet skaper. Den kan oppstå på forskjellige måter og i mange tilfeller så er vi så vant med at dette "oppstår" at vi knapt legger merke til det. Den kan oppstå når man møter et annet menneske, enten det er en man kjenner eller en helt ukjent person. Ubevisst eller bevisst, alt etter som hvor god kontakt man har med seg selv, så fanger vi opp energien til denne andre personen, som igjen får opp en følelse i oss. Og om man da er en person som bærer på mye frykt innvendig, altså om man er et menneske som ikke har løsnet på disse "blokkeringene" som denne formen for frykt egentlig er, så kan et møte med et menneske få opp frykt. Dette kan igjen skape en avstand som igjen fører til at man trekker seg bort. Dette kan jo være greit om denne andre personen står med en kniv eller noe og trur en på livet. Da er dette en frykt som sier at nå er det fare på ferde og vi bør trekke oss bort. Men noe annet er det når det kommer opp frykt som bare kommer uten noen mål og mening. Da kan det være interessant å spørre seg selv... hvorfor føler jeg denne følelsen av frykt nå!

Som sagt jeg hadde en opplevelse for en del år siden hvor jeg ga meg selv muligheten til å virkelig føle på hva den frykten jeg følte kom opp i meg egentlig var for noe. Jeg skal ikke fortelle historien, for den er ikke viktig. Men jeg skal fortelle det som er virkelig interessant. For da jeg følte denne frykten i kroppen min, tenkte jeg med meg selv, "at nå har du en helt unik mulighet til virkelig å føle på denne frykten".
På denne tiden var jeg begynt å bli bevisst at det var følelser/emosjoner som begrenset meg, men som jeg kunne bruke til å bli mer bevisst meg selv, komme i bedre kontakt med meg selv, rett og slett bli bedre kjent med meg selv. Dette kalles forøvrig for selvutvikling. Man går bevisst inn for å utvikle seg selv, og for meg har det vært den viktigste formen for utdanning jeg noensinne har gjort.
Men tilbake til det jeg skal fortelle. Så da jeg satt der og denne frykten kom opp, så lente jeg meg tilbake for å kunne konsentrere meg bedre, og så brukte jeg pusten bevisst (se praktisk øvelse nedenfor) slik at jeg skulle være sikker på at jeg klarte å være tilstede i min egen kropp. For det som ofte skjer når voldsomme følelser kommer opp, er at vi ubevisst nærmest driver ut av kroppen og opp i hodet, og så lar vi oss begrense, eller det som egentlig skjer er at vi stopper energiflyten som går gjennom kroppen og vi kan føle at vi stivner. Frykten gjør at vi stenger igjen denne energiflyten i kroppen, denne energiflyten som er viktig for at vi skal holde oss frisk og i balanse, både fysisk og psykisk.
Så da jeg pustet inn denne frykten i kroppen... for det var det jeg gjorde akkurat i dette tilfelle, så pustet jeg den inn så kraftig at jeg der og da forandret hele denne energien, for det er det denne følelsen egentlig er... det er energi, og det var akkurat i dette øyeblikket jeg også fikk en opplevelse av at det er nettopp det dette egentlig er... energi og ikke noe mer enn det.
Altså, dette var ikke noe som egentlig kunne skade meg på noen som helst måte. Og plutselig så følte jeg at noe snudde inne i kroppen min, sånn omentrent midt i kroppen følte jeg dette skje, og plutselig følte jeg også en veldig glede, som jeg i dag forstår er den "sanne" kjærlighetsfølelsen. Den gangen (2005) forsto jeg det ikke, rett og slett fordi jeg hadde mye, mye mer igjen å lære om meg selv, før jeg var klar til å forstå hva denne "kjærlighetsfølelsen" egentlig var.
Men akkurat der og da, så forsto jeg en ting, og det var at denne "frykten" som jeg hadde følt bare et øyeblikk før, kun var energi, og ved å tørre virkelig, virkelig å føle på den med hele meg, så snudde jeg den til det stikk motsatte.
Og det som så skjedde... var at plutselig så ringer telefonen, og den hendelsen i det fysiske som hadde fått frem denne følelsen av frykt forandret seg også. Altså... den fysiske hendelsen forandret seg til også å bli positiv for meg. Og alt dette var det jeg selv som skapte. Jeg visste ikke på forhånd hva som skulle skje, jeg fulgte bare en innskytelse om der og da å føle på denne følelsen av frykt, og dermed så kom opplevelsen.

Så det jeg vil frem til ved å fortelle denne historien, er at vi kan om vi ønsker det, bli veldig bevisst når vi føler frykt komme opp. Og om vi går rundt å tror at vi aldri føler frykt, så kan jeg fortelle at denne frykten gjerne ligger begravd som motstand. Den kan også være fordekt som sinne, hat, irritasjon, behov for å tråkke på andre, behov for å mobbe andre, holde andre nede, "stjele/suge energi av andre... alt dette og mye mer, bunner i frykt.

I ettertid så lærte jeg meg etter hvert at det å være tilstede i hver eneste følelse med hele meg, og da mener jeg å være "tilstede" i min egen kropp, er utrolig viktig, og gir meg en opplevelse av å rett og slett Leve. Så når jeg lærte meg å være tilstede i kroppen ved å tørre å møte alle mine følelser, også frykten, så forsto jeg litt etter litt, at det var jeg selv som hadde skapt mitt eget fengsel, ved å ikke tørre å virkelig føle. Det er gjerne frykten, all motstanden som gjør at vi stenger igjen, og som igjen gjør at vi er mer i sinnet enn virkelig tilstede i kroppen, og dette fører igjen til at vi ikke egentlig er tilstede i selve Livet. I det som Livet "egentlig" er.

Når vi lever våre liv i frykt... eller sagt på en annen måte, om vi bærer på en masse motstand mot alt mulig, går rundt og er irritert, sint osv... og også dette med å legge skylden på noe utenfor en selv... også dette er motstand, en form for frykt. Om man går rundt å bærer på alt dette, så begrenser man seg selv og det kan også føre til at kroppen blir syk, fordi den energistrømmen som er ment å flyte rundt i kroppen blir blokkert.

Siden vi læres opp til å hele tiden skulle bruke sinnet, så ender vi opp med å også være mest i sinnet. Vi er ikke en gang klar over at vi er der... oppe i sinnet. Det blir som fisken i havet, den vet bare om havet. Og det er med sinnet vi lærer å kategorisere ting. Putte ting i bås og sette merkelapper på det, og si at dette er slik og dette er sånn. Sinnet elsker å kategorisere. Det elsker også å analysere. Men det fører også til at vi ikke er virkelig "tilstede" i oss selv, tilstede i "kroppen". Sinnet elsker også emosjoner. Emosjoner er de "følelsene" som sinnet skaper og som vi gjerne får når vi ser eller hører noe vi liker eller ikke liker, men det oppstår fra sinnet. Dette er ikke de "virkelige" følelsene, men det er på en måte det som ligger å dekker over de "virkelige" følelsene. For de virkelige følelsene er den du ER. Men nå er jeg laaangt av gårde... langt utover det akkurat dette skulle handle om.

Frykt kan komme av mange ting. De aller fleste har opplevd å være redd for hva andre mener om oss. Vært rett for å si eller gjøre noe, slik at andre enten ikke skal like oss eller at vi skal gjøre oss til latter for andre. Dette vil jeg tro er et kjent fenomen, og jeg kan nesten si at nettopp denne frykten er med på å begrense oss aller mest. Og vi møter det over alt og hele tiden, om vi da ikke har turt å møte denne frykten som oppstår i disse situasjonene, og dermed fått oss selv i "balanse". Å få oss selv i balanse betyr rett og slett å bli kjent med oss selv, vi blir trygg på oss selv og våre egne følelser. Vi blir til slutt klar over hvem vi egentlig er.
For meg ble frykten det viktigste "verktøyet" for å bli bedre kjent med meg selv... komme i balanse med meg selv, bli trygg på meg selv.

Redde mennesker er lettere å kontrollere enn uredde mennesker.

Redde mennesker er lettere å kontrollere enn uredde mennesker. Når man er redd klarer man heller ikke å se ting klart, fordi alt blir på en måte i en tåke. Man klarer ikke ta det steget tilbake som skal til for å klare å betrakte ting på litt avstand, slik at man får det rette overblikket, slik at man kan ta de riktige avgjørelsene for seg selv. Man har rett og slett ikke kontakt med seg selv og handler deretter. Og er man redd har man også en tilbøyelighet til å lytte mer på hva andre mener enn det man selv føler blir rett for en selv.

Og plutselig ser jeg at det er veldig mye som blir styrt av ubevisst frykt. Vi er redd for å skille oss ut og blir dermed redd for å være oss selv, med andre ord vi blir redde for å være "unik". Vi er redd for å være alene, og akkurat den frykten er det veldig mange årsaker til. Vi er som jeg sa tidligere, redd for hva andre mener om oss, og dermed blir vi igjen redd for å være oss selv... være vårt "unike" Selv. Vi føler oss tryggere i en gruppe for da er vi flere, selv om det ikke er noe galt i å være i en gruppe. Det er trygt, men det trenger ikke være slik at andre grupper er skumle eller farlige. De som har veldig mye penger er redd for å miste sine penger og dermed miste sin posisjon og sin følelse av makt som dette eventuelt gir dem. Så frykt finnes i alle lag av samfunnet og har lite eller ingenting å gjøre med penger.

Frykt skaper splittelse rundt og i mennesket. Det skaper splittelse både i den ytre verden, men også innvendig i oss selv.

Så jeg tror... nei jeg føler meg helt sikker på, at skal vi få en fredelig verden, så må vi begynne med oss selv. Vi må tørre å møte vår egen frykt... ved å tørre å møte denne følelsen inne i oss.
Ved å bruke det vi møter i det ytre som et "verktøy" kan vi komme i kontakt med den frykten som hver og en av oss bærer inne i oss, istedenfor å fortsette å skape mer splittelse og splid, som bare fører til enda mer frykt.
Etter hver som hver og en kommer i balanse og blir trygg på seg selv, så føler vi også fred inne i oss selv, og denne freden vil igjen speile seg i det ytre. Det trenger ikke først å bli fred i den ytre verden, før vi kan finne fred i oss selv.
Vi kommer ikke bare i fred med oss selv, men vi kommer også i harmoni med oss selv noe som også vil gi oss bedre helse og et bedre liv på alle måter. Og det er nettopp dette som er å ha virkelig "overflod" i livet, og som bare vil føre til enda mer overflod, og det uten noe som helst slags "strev". Sann "overflod" har egentlig ingenting med penger å gjøre... penger er kun et biprodukt... rett og slett et symbol på energi i fri flyt om man vil.

EN PRAKTISK ØVELSE FOR Å MØTE FRYKT:

Det finnes sikkert mange måter å gjøre dette på, men jeg fant min måte og den vil jeg dele her.
Når jeg følte frykten komme opp i kroppen min, så tok jeg meg tid til å sette meg ned. Jeg fokuserte på det jeg kaller "den Bevisste Pusten", som betyr å ha full fokus på hvert eneste pust... et pust ut og et pust inn. Med andre ord, du skal ikke "tenke" på frykten, du skal ikke la deg bli "styrt" av den, du skal la den være "i kroppen" og ikke "gjøre" noe som helst annet enn å være i "den Bevisste Pusten", og så skal du observere hva som skjer i kroppen. Rett og slett være tilstede i opplevelsen. For det er nettopp da dette kan bli en interessant opplevelse som man også kan lære noe av, istedenfor at det skal være noe skremmende som man helst vil unngå å oppleve.
Det har vært stunder jeg selv har sittet å ristet innvendig, men det har vært i ytterst få tilfeller og da har det vært ekstremt. Men også da klarte jeg ved hjelp av "den Bevisste Pusten" å holde meg i kroppen, og ikke gå opp i hodet å freeke ut. For går man opp i hodet, da har alt lett for å bli kaos.
En periode brukte jeg for eksempel regningene mine som et veldig effektivt verktøy, for de fikk en periode mye frykt opp i meg, og jeg visste at jeg selv hadde skapt det slik, fordi jeg ønsket å rense ut all denne frykten jeg gikk å bar på.
Så jeg pleide å sitte slik å puste helt til jeg følte at alt roet seg ned i kroppen. Det beste er å gå å sette seg et sted slik at man får sitte i fred og ikke blir forstyrret av noe/noen i det ytre.
Om man føler behov for det, kan man også be innover i seg selv om hjelp... rett og slett be din egen sjel om hjelp.
Dette opplevde jeg å måtte gjøre noen ganger, og jeg ble utrolig overrasket over hvordan dette hjalp meg å komme igjennom den veldig ekstreme opplevelsen jeg hadde akkurat da.

av Wenche-Mari Høgstad

Jeg kan kontaktes her.